De skulpturelle objektene i stål og betong tar utgangspunkt i gjenbruk av materialer som vanligvis benyttes i bygningsbransje og landbruk, men som nå er endt opp som skrot i naturen. Inspirasjonen er hentet fra Arte Povera bevegelsen som peker på vår tids overforbruk og materialets iboende kvalitet. Objektene materialiseres ved hjelp av et samarbeid mellom tanke, materiale og teknikk. I arbeidsprosessen med verktøyet flyter assiosasjonene fritt, men ofte med tidligere tiders tradisjonskunst og gammelt håndverk som bakteppe. Materialet skaper tyngde, mens mønsteret tegnet i metallet leder tankene til rosemaling og brodering som gir letthet og form.

Det er noe tiltalende ved å transformere et verdiløst objekt til et verk som gir mening og kommuniserer med betrakteren og som samtidig peker på verdigrunnlag og estetiske dobbeltbetydninger.  Et massivt, hardt materiale som stål får vist nye kvaliteter ved å gi inntrykk av å være skjørt og svevende.